lørdag 28. februar 2009

Trøtt, trøttere trøttest!

Trøtt.

Det er altså helt utrolig hvor trøtt man kan bli.
Hvor grusomt det er når man ikke kan legge seg .
Når man er nøøøøøøødt til å være oppe.

Alldeles grusomt.

Værsting lista :

1) Tannverk
2) Gallesteinsanfall
3) Å være trøtt.

lørdag 21. februar 2009

Stå på Bengt!!

Da jeg stod opp i morges, satte jeg på kaffen å bladde i avisen.
Men forsiden slo meg midt i trynet!

" Ny kamp mot kreft"

Bengt Eidem, har fått tilbakefall.

Jeg er rystet og blir med ett veldig lei meg.
Jeg kjenner ikke mannen, aldri møtt han .
Men jeg har fulgt han, igjennom media.

Verdens mest sympatiske mann. Ekte. Nøttebrune øyne. Ståpåvilje.
Og mot. Han gir aldri opp!

Jeg skal følge han , heie på han og gi han mange gode tanker.


Stå på Bengt!

fredag 13. februar 2009

Kun viktige samtaler..


Da vi var små, jobbet mamma på sykehuset.
Vi skulle kun ringe på jobben HVIS det var krise hjemme.
Alt annet kunne vi ta opp med pappa. Nr lå på telefonbordet.

Pappa sover middag .


Marit ringer.


Sentralborddamen: Narvik Sykehus.
Marit : Hei e ho mamma der?
Sentralborddamen: Hvem er Mammaen din da?
Marit: Ho Reidun.
Sentalborddamen: Er hun pasient eller jobber hun her?
Marit: Ho e på jobben. Æ heite Marit, å det e veldig viktig.
Sentralborddamen: Ok. Skal vi se... Skal prøve å sette deg over.

Vente lyd...

Sykepleier i andre enden: Kirurgen
Marit: Hei e ho mamma der?
Sykepleier: Hvem er mammaen din?
Marit ( oppgitt) Ho Reidun .
Sykepleier: Ååå ho Reidun jobbe på medisinsk. Skal sette deg over, vent litt.

Vente lyd....

Sekretær: Medisin.
Marit: E ho mamma der??
Sekretær: Hvem er mammaen din da?
Marit ( litt mere oppgitt enn sist) : Det e jo ho Reeeeeidun Krossvoll Petts`n. ( kunne ikke si pettersen)
Sekretær: Å hvem er du da?
Marit: Ho Marit vel. Der E viktig.
Sekretær: Et øyeblikk.

Mamma : Hallo? Marit, har det skjedd nå?
Marit: Hei Mamma, kan æ å ho Anita få ta en is?
Mamma: Kun viktige samtala Marit, æ bli redd vet du.
Marit: Jamen han pappa søv, å is e viktig. Kan i få? Bærre 1?
Mamma: Nei, det e uke dag. Is til helga. Vekk han Pappa nu . Hade!
Marit: åååå.... jaja,hade.


( bilde er lånt fra google:)

Scrapper søkes...


Jeg tar endel bilder.


Av Synnøve selvsagt. Kun henne egentlig!


Uansett , i juni bestemte jeg meg for å ta ut de aller fineste , og viktigste bildene av Synnøve- fremkalle og sette pent i album.

Så jeg begynte , en jobb som tok timer, siden jeg hadde over (OVER) 2000 bilder av henne fra hennes første dag her i livet og til Juni.

Dette hopet seg opp, etter juni måtte jeg fremkalle de aller viktigste fra Juni til Deseber.


Alt skal jo i album.. Kun de viktigste.

En jobb jeg " ikke har hatt tid til enda".......


Jeg har ikke tid, å gremmes, da jeg skal sette inn kun de aller viktigste 978 bildene....


978 bilder som jeg absolutt måtte ha med i albumen.

Hvilken album har sider nok til 978 bilder?





Jeg håper jeg er like flink til å fotografere en evt nr 2 .. altså barn..



Scrapper søkes:


For innsetting av bilder i album.

Laget med hjerte og sjel.


tirsdag 10. februar 2009

Meg, adoptivbarnet!


Da jeg var 13 år var jeg sikker på at jeg var adoptert. For det første så nektet jeg å tro at mine biologiske foreldre var så urimelige som "de der jeg bodde med". For det andre fantest det jo absolutt ingen likheter med meg og disse såkalte foreldrene mine. ( les: Pappa og meg ser ut som tvillinger )


Dette var mine bevis den dagen jeg skulle troppe opp på adopsjonsbyråets kontor å kreve å få møte mine virkelige foreldre:


Det klikket for pappa da vi fikk telefonregningen . Den var på den nette sum av 6000 kr . Telenor var fornøyd med Pappa som kunde, å sendte en pizzakniv som Takk for at du er en slik god kunde. Jeg minnes den dagen meget godt , aldri har jeg sett et menneske så lik en Lemmen. Jeg fikk skylden selvsagt! Jeg hadde en kjæreste som bodde i Bergen . Jeg ringte han på mobilen selvsagt , 2-3 ganger om dagen , vi snakket i timesvis. Dessuten hadde jeg og vennina mi oppdaget telefonannonser i se og Hør , å ringte Sexlinjer så det rakk. Gjett om vi hadde det morsomt, kniste som bare det. Det pinlige var at vi hadde en spesifisert telefonregning så alle nr vi hadde ringt kom opp. Pinlig!

"adoptivforeldrene" mine klikket... Jeg fikk husarrest, osv.



Jeg måtte ta 22 bussen hjem etter vi hadde vært på klubben. Bare det sier seg selv: Jeg er adoptert!!


Jeg måtte bruke stillongs. Herregud Mamma, er da bare 11 minusgrader ute!


Ferieturer med Mamma, Pappa og Lillesøster , med vogna på slep... Aaaaahhh!!


Å røyken, jeg ble tatt i røyking. Jiiiiises , alle røyker da mamma. Hva er problemet.. Slutter når jeg vil jeg... atter engang , innstramming hjemme med husarrest, videre fulgt av streng innetid, osv.


Jeg syntes så synd på meg selv.


Nå 14 år senere , en datter rikere, innser jeg at jeg ikke er adoptert.

De er mine biologiske foreldre.


Jeg er stolte av dem , å mener jeg har fått oppskriften på en god oppdragelse. De har fulgt meg opp, passe på, gitt meg verdier, konsekvenser, oppgaver i heimen, osv.

Jeg la meg alltid i en oppredd seng , med en tanke om at de passet på meg. Uansett hva det var kunne jeg komme til dem. ( det var litt vanskelig for pappa å håndtere en meget bestemt tenåring... men han klarte seg bra )


Jeg håper jeg kan gi Synnøve samme trygghet og kjærlighet , oppdragelse og lærdom.

Klarer jeg det , har jeg lykkdes.





mandag 9. februar 2009

Morgenkåpe, en stygg en..

Jeg så på en tv serie her endag , å kunne ikke få øynene vekk fra denne damen som stod opp om morgenen, gikk rett på badet og stelte seg. Vasket seg godt , smurte seg med all slags kremer , sminket seg , satte håret pent opp og kledde på seg. Ikke god buksen nei, men dagens antrekk. Det var ikke lagt noe fokus på akkurat dette men det fikk meg til å tenke.

Min morgen er : Opp med Synnøve, Synnøve blir vasket og kledd. Får frokost og kos. Jeg kaster på meg nærmeste morgenkåpe, en stygg en, å det er det... jo forresten håret blir satt opp i et slitt hårstrikk eller en klipe.. Så tasser jeg ut , finner tøfflene mine ( jada, tøfflene) henter meg kaffe og en røyk å daffer . Dette driver jeg med lenge.
Etter 2-3 timer finner jeg frem godbuksen, en genser og sokker.. Så daffer jeg videre med P4 i bakgrunnen , Synnøve på armen og gjør alt av husarbeid som ramler over oss.
Etter 4-5 timer får jeg på meg dagsantrekket. Litt sminke og en omgang med hårbørsten.

Jeg jobber ikke på dagtid, kun kveld og natt. Så jeg har ALDRI det travelt om morgenen . Takk gud for det. Tanket på å måtte kutte ned på daffingen gjør meg uvel.

God Morgen Norge, jeg ser på dere i morgenkåpen min og tøfflene.

søndag 8. februar 2009

Vi forsetter..


Siden jeg alltid er slik at jeg gir full pinne når jeg først liker noe, kan jeg liksågreit starte med 2 innlegg på veldig kort tid. Dvs 5 min i mellom.

Jeg skal jo legge ut bilder å være kreativ.


Så tenker jeg : Hva skal jeg skrive om da?

Hva opptar meg om dagen?


Hvis jeg bare skulle skrive om min hverdag ( som stortsett bare innebærer Synnøve) ville det blitt noe ala dette:


Synnøves bleie satt godt i dag , å det visste seg å være lønnsomt siden det kom noe enormt med bæsj. Jeg ville utdypet dette videre med farger og konsistens, så videre fortelle at jeg lenge betraktet denne bleien og var glad jeg fikk i henne så mye veske dagen før. Veske er viktig for en god avføring sier de på helsestasjonen. Synnøve er flink. Selvsagt, hun er datteren til "morsi".

Når vi bytter denne bæsjebleien, sier hun æsj. Æsj æsj æsj. Ny tørr bleie = smil. Fuglekvitter!


Nei, kanskje vi heller skal droppe så mye hverdagsprat . Blir mye bæsj og tiss greie da.

Heller snakke om samfunnet? Krig, fred og poooooolitikk å sånn?


Vi får se hvor lenge dette varer med meg og blogg. One hitwonder .. Eller nærmere Two - hitwonder.


Jeg skal iallefall legge ut et bilde av den fine fine jenta mi.
Å ja, det la seg øverst ja. Bildet.
Skal etterhvert lære meg litt om dette med å laste opp bilder, samt hvordan få de der man vil.. på denne siden.

Bobblen

Ja, dette blir en boble. Vi får se hvor lenge dette varer.
Jeg gjorde ivrige forsøk da jeg var yngre på å skrive dagbok *inspirert av Frida med hjertet i hånden* , men det varte ikke lenge..
Jeg har også forsøkt meg tidligere på blogg men jeg glemte passordet.... Altså så langt inne lå det.

Men jeg forsøker igjen!