torsdag 30. april 2009

Jeg er ikke som jeg skal være..

Det er en grunn til at jeg ikke har førerkort.

Alle tror det skyldes min latskap, men det er faktisk ikke sant. Sannheten er at jeg kjenner min kropp, og mine bevegelser.. Samt evnen til å falle ut i en slags action film fantasi. 

Da vi bodde på solsiden skulle jeg kjøre ( jada, jeg er faktisk skikkelig god å kjøre bil) bilen vår inn og opp i parkeringshuset. Det regnet ute, så dekkene var nok så våte. Dette gav en utrolig kul effekt  da man svingte inne i parkeringshuset.. Plutselig ble hele parkeringshuset mørkelagt, jeg satte meg godt til rette mens jeg kjente hjertet slo.. Bak meg var de. Alle ninjaene som var ute etter å ta min bil, min bil fra 1982. Jeg gasset og bremset , det gnall i dekkene . Våte dekk mot varm asfalt!  Sånn begynner jeg.. Har jeg musikk på blir jeg enda værre, å gasspedalen trøes i bånn... Jeg vil nok neppe ha førerkortet særlig lenge, da jeg kommer til å bli tatt for å ha kjørt for fort om jeg ikke allerede har kjørt meg i hjel...( bank i bordet)

Så står jeg hjemme ; carvin' up the chicken! Mens Chicagos Cell Block Tango dundrer i bakgrunnen . Lillemor sover, og samboeren min er ute.

Jeg begynner å drømme mens jeg hører følgende :

Now, I'm standing in the kitchen
carvin' up the chicken for dinner,
minding my own business,
and in storms my husband Wilbur,
in a jealous rage.
"You been screwin' the milkman,"
he says. He was crazy
and he kept screamin',
"you been screwin the milkman."
And then he ran into my knife.
He ran into my knife ten times.."

Å tar meg selv i å tenke : hvor kult hadde ikke det vært... : And then he ran into my knife teeeeeen times.... Mens jeg fekter med en sløv kniv fra Ikea, mens jeg danser videre...

mandag 27. april 2009

Tjukka!


Jeg er ganske tjukk. Å det er greit. Jeg har levd med denne kroppen i snart 27 år, å begynte bli tjukk da jeg ble 13 år. Når bmi `en lyser op overvekt siden, å legen diskre kommer med slanketips til meg er det på en måte en fakta opplysning.  Når bildene av meg viser en noe tjukk dame har vi også bevis. Så da er det dokumentert.

Problemet med å være tjukk, som meg ( neida , jeg er ikke verdens tykkeste) er ikke det å bære kroppen eller å finne klær.. Fortvilelsen kommer når jeg i en bi-setning i en samtale med venner sier : ( eksempel) Haha.. jada, men når man er så tjukk som meg... osv osv.. så sier samtlige : du er ikke tjukk! Nei du er ikke tjukk! Du har vært tjukkere! Nei du går ikke under tjukk kategorien.. som om de skal "bække" meg opp, å komme med trøstende ord. de tror virkelig jeg synes synd på meg selv. 

Kjære venner, kjære familie.

Jeg er tjukk. Det er greit. jeg er kul, jeg er vakker, jeg er fantastisk, jeg er unik, jeg er sexy og jeg er utrolig kul ( nevnte jeg det?) Men jeg er også tjukk. Det er greit. En god vennine av meg sa en gang : Tjukk er synonymt med stygg. Men jeg er et godt eksempel på at det ikke stemmer. dessverre tror samfunnet det , men jeg skal gjøre noe med den saken ;-)

neste gang jeg i en bi-setning sier jeg er tjukk, er det ikke for å høste trøstende ord. Det er ikke for å synes synd på meg selv.. se på det slik , en mann fra afrika sier i en bi-setning : Å jeg som er neger....  Ville du da sagt: Nei du er ikke neger! Du er bare litt brunere enn meg... Se på det på samme måte. En neger er en neger.. en spade er en spade , og ei tjukk er ei tjukk ei !

Dagens påminnelse.

Hilsen den kule tjukke!

søndag 26. april 2009

Micro..




Da jeg var liten var min pappa veldig opptatt av elektronikk. Dvs alt som var nytt å kult, alt som kunne skrytes litt av. Mamma var mindre opptatt av slikt.

Vi hadde selvsagt ( på slutten av 80-tallet) Soda Stream. For de av dere som ikke hadde så mye funky i hus kan jeg kjapt forklare at det var en brusmaskin. Dvs man laget brusen hjemme selv. Det var utad sinnsykt kult , å alle vennene mine var kjempe misunnelige... De ringte ofte på døra å spurte : Kan vi få brus??

Innen for husets fire vegger kan jeg videre fortelle at det var mange kullsyre eksplosjoner , og sinnsykt mye Cola-smakstilsettings søl. Men gjett at vi drakk brus... !


På 90-tallet fikk vi micro.


Da ble vi linet opp av elektronikk-sjefen ( pappa ) på 3 stoler på kjøkkenet. Vi satt på rad og rekke. Jeg, lillesøster og mamma. Pappa holdt et sabla foredrag om denne utrolige oppfinnelsen Micro. Å hadde selvsagt tatt med hjem oppskriftshefte : Micro-Mat.

Mamma brydde seg midt i ryggen , å sverget til komfyren, lillesøster var bare 3 år , å var mest opptatt av å få tyggisen ut av håret. Jeg var 8 år, små lubben og glad for at vi skulle få nye matopplevelser i huset. Jeg ble spesialist på Microbølgovn. Jeg er spesialist på Microbølgovn.


19 år etter.


Vi får Micro i heimen. Stig, min samboer på noen å tredve+ litt mer har aldri klepet i en micro, han kan virkelig ikke med den. Jeg foreslår at han setter seg på en stol på kjøkkenet , så skal jeg holde et foredrag. Men neeeeeida... ( menn tror de kan alt..)

En dag han var alene hjemme skal han leke selvstendig å lage seg formiddagsmat. Han henter seg et noe gamlet rundstykke, hiver det i microen for å "skjerpe" det litt. Han tar altså et tørt rundstykke i microen, å skal kjapt varme det i 3 minutter . (!)

Etter 2.5 minutter styrter han inn på kjøkkenet , etter en hissig påminnelse fra brannvarsleren om at rundstykket er ferdig. Kjøkkenet er mørkelagt av røyk.


Vi får videre til delen hvor jeg kommer hjem fra jobb .


Jeg kjenner en merkelig brann-lignende lukt i gangen, oppe i stua sitter min samboer på noen å tredve+ litt mer på stuen å tvinner tommeltotter...

Jeg aner uro, en spesialist skjønner alltid tegningen ....

Ingen micro på kjøkkenet...

Microen lå i snøhaugen på altan..

En sort liten muselort ligger vedsiden av microen å smågnistrer fremdeles.

Et blikk fra meg var nok til at vi ikke snakket mere om han å micro. Han vet sin plass i heimen, å det er ikke ved microen..


Her en ettermiddag spør han , etter å ha koset seg med popcorn ( poppet av meg i micro), " Tror du vi kan ta de 20 popcorn-kornene som ligger igjen i pakken å poppe de på nytt? I microen altså...


Mitt blikk sa mer enn tusen ord....


Vi snakket ikke mere om det.....
Bildet er nesten som tatt ut av kjøkkenet mitt , men er nok lånt fra google..
Å vi spesialister vet at det heter ikke Mikro... Men MICRO! Iallefall i følge sjefen... (pappa)