Det er en grunn til at jeg ikke har førerkort.
Alle tror det skyldes min latskap, men det er faktisk ikke sant. Sannheten er at jeg kjenner min kropp, og mine bevegelser.. Samt evnen til å falle ut i en slags action film fantasi.
Da vi bodde på solsiden skulle jeg kjøre ( jada, jeg er faktisk skikkelig god å kjøre bil) bilen vår inn og opp i parkeringshuset. Det regnet ute, så dekkene var nok så våte. Dette gav en utrolig kul effekt da man svingte inne i parkeringshuset.. Plutselig ble hele parkeringshuset mørkelagt, jeg satte meg godt til rette mens jeg kjente hjertet slo.. Bak meg var de. Alle ninjaene som var ute etter å ta min bil, min bil fra 1982. Jeg gasset og bremset , det gnall i dekkene . Våte dekk mot varm asfalt! Sånn begynner jeg.. Har jeg musikk på blir jeg enda værre, å gasspedalen trøes i bånn... Jeg vil nok neppe ha førerkortet særlig lenge, da jeg kommer til å bli tatt for å ha kjørt for fort om jeg ikke allerede har kjørt meg i hjel...( bank i bordet)
Så står jeg hjemme ; carvin' up the chicken! Mens Chicagos Cell Block Tango dundrer i bakgrunnen . Lillemor sover, og samboeren min er ute.
Jeg begynner å drømme mens jeg hører følgende :
Now, I'm standing in the kitchen
carvin' up the chicken for dinner,
minding my own business,
and in storms my husband Wilbur,
in a jealous rage.
"You been screwin' the milkman,"
he says. He was crazy
and he kept screamin',
"you been screwin the milkman."
And then he ran into my knife.
He ran into my knife ten times.."
Å tar meg selv i å tenke : hvor kult hadde ikke det vært... : And then he ran into my knife teeeeeen times.... Mens jeg fekter med en sløv kniv fra Ikea, mens jeg danser videre...


