onsdag 9. desember 2009

Bad Santa


Det går lang tid mellom hvergang jeg er innom å oppdaterer denne bloggen min. Ikke fordi jeg ikke gidder, men fordi det tar på å være så sabla morsom til en hver tid .. Haha:)


I disse juletider, kommer det mange minner frem. Å nå som jeg er mamma selv kjenner jeg igjen den utrolige gleden og spenningen. Vesla her er vel for liten til å skjønne konseptet jul . Akkurat dette med pakker har hun forstått, julekalenderen som henger på veggen full av pakker er et gnagsår i sjelen hennes merker vi. Det simpelt klør i fingrene hennes . Det finnes ingen logikk i å la 24 pakker henge der! Vi åpner selvsagt en hver dag etterfulgt med hennes ivre stemme : Meeene! ( Mere.)


Vi har diskutert julenisse prosjektet her . Skal vi ha nissen på besøk i år?

Jeg tenker tilbake på da jeg var lita. Hele desemberen ble fullstendig ødelagt, da jeg gikk som et nervevrak og skavl som et aspeløv hver gang jeg hørte en lyd. Det begynte med at onkelen min kledde seg ut som julenisse her en ettermiddag i begynnelsen av desember. Jeg satt å lekte med noen bøker. I følge mamma lekte jeg at jeg var Alexis i Dynastiet.. ( ingen kommentar.) Han ville overaske meg med nisse og pakker siden ventetiden for meg sannsynligvis var enormt lang.

Han kom opp altan- trappa , banket på stuevinduene, hoi`et og bråkte noe forferdelig. Jeg skvatt visst nok så enormt at jeg ble stående fullstendig stivnet uten å blinke. Han kom busende inn, å ropte ut : Er det noen snille barn her?? Mamma så at jeg begynte skjelve, ble blank på øynene, og "gjeipen" begynte å henge. Helt stille stod jeg , mens angsten tok meg. Frykten. Skrekken. Et monster hadde ankommet stuen vår, mine foreldre lo og frydet seg , gledet seg over denne sinnsyke skikkelsen? Nissen kom , gaver jeg fikk, nissen dro.


Resten av desemberen turte jeg ikke gå på do, jeg kunne ikke være alene på stuen /rommet/kjøkkenet/badet uten noen tilstede. Jeg sov i mamma- og pappas seng, jeg satt på badgulvet mens mamma dusjet, gikk slettes ikke ned i kjelleren, gikk ikke å åpnet døren for katten. Hver gang vi skulle ut begynte jeg å oppføre meg som en snikskytter. Sjekket alltid at det var klar bane for å gå. Undersøkte alle døvinkler, og tittet underbilen. Plutselig hadde jeg gått fra et spent barn som ventet på julen til å bli Jack Bauer. Sov alltid med et øye åpent...

Da julaften kom var jeg klar for angrep! En hver minste lyd fikk meg til å sprette opp av stolen. Heldigvis hadde mine foreldre vært såpass våkene at de hadde avlyst nissen på julaften da de så min reaksjon i begynnelsen av desember...


Om vi skal ha nisse her i år?... Neppe.

torsdag 12. november 2009

Fashion

Jeg har alltid vært opptatt av fashion. På denne bildet kan dere se mine urbane sammensettninger av klær og tilbehør. Støvler og Boss skjørt ( Boss, altså en forkortelse av Bosselini) har alltid vært en sukesess!

lørdag 7. november 2009

En tanke, en mann


Kjære samboer.


Skal du bruke sokkene dine omigjen? Jeg bare lurer siden de ligger litt her og der.


Kjære samboer.


Q-tipsen, skal du ha den eller? Har vi begynt med gjenbruk? Bruk den over flere dager, så sparer vi miljøet og pengene. Jeg bare lurer , siden du stadig legger brukte Q-tips på badet. Og på kjøkkenbenken.


Kjære samboer.


Dette med snus, smaker den best dag to? Siden den tilstadig ligger på nattbordet lurer jeg på om du skal ha den i morgen også.


Kjære samboer.


Jeg setter pris på at du gjør din innsats her i huset, jeg elsker at du f.eks støvsuger. Men skal du støvsuge mere siden den ligger midt på gulvet etter bruk? Jeg bare lurer altså.


Kjære samboer.


Fint at du får sove. Det er helt greit at du ligger å koser deg under den varme dyna mens jeg løper inn å gir sutten, henter vann, etc til det vesle barnet vårt.


Kjære samboer.


Er det omvendt psykologi du prøver på , siden du tvinger grønnsaker på tallerkenen til barna dine , men selv hopper over grønnsakene?


Kjære samboer.


Jeg er så glad for at du fikk meg til å innse at sex er medisin mot alt. Medisin mot lite søvn, sliten etter jobb, influensa, bekkenløsning, osv.


Kjære samboer.


Bra du tar vare på tomme brusflasker. Med tanke på pant.

Det er lurt å ha de under sofaen, i bilen, på soverommet, på barnerommet, på badet... Lurt å gjemme de.


Kjære samboer.


Ledninger er fin pynt.


Kjære samboer .


Det er viktig å kvitte seg med kroppens gasser. Du er flink.


Kjære samboer.


Veldig praktisk dette med do-lokket. Da slipper du så mye bøy og tøy neste gang du skal på toalettet !


Kjære samboer.


Våte håndklær på gulvet etter dusj, du har et poeng. Håndklærne er til for å bli våte, for å tørke opp.








torsdag 24. september 2009

Stakkars mann!


Kjære lille samboeren min.


Siden du akkurat fylte 49, skal jeg fortelle deg litt om livet,

jeg skal lære deg hvordan man skal te seg, og ikke te seg.

Forklare og prate ihjel alt slik at du forstår. Jeg skal komme med

eksempler og gode skildringer slik at du som har levd i 49 år

skal forstå bedre. Jeg skal belære deg, ta avgjørelser for deg, ordne

opp for deg. For det er jo ikke sikkert at du får det helt til.

Du er flink, men du vet jeg må liksom ha den siste finishen på ting.

Når du bestiller deg en time til legen din, må jeg si : husk å skrive

det opp på kalenderen, eller når du har tatt fram klær så må jeg se over

det ... eller når du skal legge deg sist ( ja for av og til får du lov til det å) må jeg si:

Husk å slukke lysene, sjekke at døren er låst, og slå av tv. Heeelt av.

Når du er ute med kompisene dine å drikker øl minner jeg deg om at

siste buss hjem går 00.05. Bare en påminnelse om at da må du komme

hjem.. Når du har en eller annen skavank på kroppen din kommer jeg

med en super fantastisk salve ( A-krem eller zinksalve) å smører på..


Kjære store sterke samboeren min.

Selvstendige menneske.

Jeeeeeg beklager !!! Jeg beklager min bedrevitende væremåte.

Jeg er klar over det, å jeg skal skjerpe meg. Jada, jeg har sagt det

mange ganger før, men denne gang... This is it!

Det har streifet meg at du klarer deg selv.. og du faktisk har levd i 49 år

og overlevd.. Jeg bare glemmer det innimellom!

Kort sagt : Godt ment, men irritert oppfattet!


- Irriterende 26 år gammel samboer.... -

søndag 20. september 2009

Urettferdig behandlet av 1.5 åring


Man blir urettferdig behandlet hele livet. Sånn er det bare. I familie, i samfunnet , det offentlige, på jobben, osv. Å det er greit. Man vet at sånn er livet, det er endel av utfordringene man møter på veien. Men når man blir urettferdig behandlet av sitt eget kjøtt og blod da har det gått for langt!


Jeg snakker om morgenstund har gull i munn dritt sitatet. Det stemmer ikke. Her i huset har vi annen hver morgen på helg. Dvs jeg tar lørdag f.eks og pappaen tar søndag. Super grei ordning som vi begge liker. Vel jeg liker den ikke lengre. Mitt eksempel er UTEN unntak:

Hver eneste morgen lillesjefen og pappaen skal stå opp sammen er de oppe en plass mellom 0730 og 0830. De koser seg. Hun er blid siden hun har fått sine 12 timer med skjønnhetssøvn. Lykkelig over å treffe en blid pappa som igjen er lykkelig for sine 9 timer med søvn, kaffe, røyk og avis. Hun koser seg med frokosten sin, barne-tv, leker , sola og livet generelt.


Min morgen: Starter en plass mellom 0430 og 0530. Skjiiit sur unge, ustabil mamma, frokosten ligger strødd som et resultat av en unge som skulle hatt 3 timer ekstra på øye. BarneTv er enda ikke begynt , sola har akkurat gått ned, sutten er fast gjest fordi vi må ha den igjen fordi vi er så potte sur, trøtt , lei og irritabel igjen som et resultat av for lite søvn. Dagen begynner som et mareritt.

Why? Hva har jeg gjort deg, mini boss? Etter 9 mnd i magen min, hvor jeg har ruget og båret på deg. Jeg lot deg gjøre puppene mine enda slappere, jeg har gitt avkall på mitt sexliv, jeg har lagt på meg 15 kg i trivselsvekt for deg. Hele lønna mi går på deg , hele dagen tenker jeg på deg, jeg elsker og forguder deg, alt jeg gjør gjør jeg med kjærlighet , lykke og selvfølgelighet. Kjære deg, om du skal gi meg noe tilbake : Bytt dag, stå tidlig opp på pappas morgen. Anse det som en takk for lånet av puppen mamma, i gjengjeld skal du få sove ! Siden du satt oppe med meg på natten , ammet , tørket gulp, byttet bleie , koset , susset og strøk på meg mens pappa snorket, feis og sov... mumlet noe om jobb i morra, så skal du kjæææære mamma selvsagt få sove! Du fortjener det!



Men NEEEEIDA!

Urettferdigbehandlet av 1.5 åring.
( bildet er lånt av Anne Geddes, som viser hvordan snille rettferdige barn oppfører seg )

onsdag 2. september 2009


Det var en gang da Espen Askeladden så verdens vakreste prinsesse.Vil du gifte deg med meg spurte Askeladden??NEI! - svarte prinsessen. Og så levde hun lykkelig alle sine dager , dro på jentetur og shopping og hadde tilfeldig sex og drakk vin og sjampis hver gang hun hadde lyst... Det er prinsessa si det tenker jeg !

torsdag 13. august 2009

Skrivefeil

Ja masse av de.
Det skyldes tre ting, jeg har alltid slitt med å skrive korrekt, jeg har det travelt og siste er at jeg skriver slik jeg hører ordene i hodet. Og en ting til, slurvete og en goood posjon latskap.

Nå vet dere det :-)

mandag 10. august 2009

Supporter


Jeg jobber på St.Olav.

På St.Olav finner en mye rart, mest av alt finner vi Rosenborg supportere.

I England er fotball nesten relgion, det er blodig alvor. På St.Olav er det på samme måte.


Jeg har en lei tendens til å jabbe for mye, sikkert slitsomt for de jeg jobber med. Dessuten snakker jeg før jeg tenker. Å man bør tenke på St.Olav, før man snakker.

Jeg snakket med en hyggelig ansatt, på avd min. Kjempe koselig rund, pratsom dame. Med et godt lynne og alltid blid.

Så skravler vi litt, så sier jeg :


marit : haha.. en Rosenborg som gikk på rævv i går da?? hahaha.. Forbanna skjiiit lag som sitt på solsiden å drikk hele sommeren. * ler meg skakk*


koselig rund dame : Du! En ting skal du bare ha klaaaaart forr dæ, du sitt ITJ å snakke drit om enn Roar Strand å gutan her på St.Olav. DET må du bare ka klinkende klart forr dæ! Æ skal vis dæ fotbaill æ!!


Det skal sies at denne damen er over 57 år


Rosenborg er Relgion , på lik linje som i England

Romantikken lenge leve.

Jeg husker da jeg traff kjæresten min. Jeg var alldeles sjangseløs.
Han var ikke spesielt romantisk egentlig, heller mer klumsete kjekkas. Jeg kunne fortalt en ekstremt pinlig historie om han engang vi var i Molde. Men jeg skal spare den en stund til.

Jeg skal heller fortelle om da han glimtet til i ett av våre mest romantiske øyeblikk.

Jeg var på besøk hos han. Vi hadde akkurat blitt kjærester, å jeg var på tryne , langt over normalen ( Bare spør Robin ) forelsket. Alt han gjorde var liksom det mest sjarmerende i verden. Små detaljer som å ikke ta ned dolokket etter seg på do ble jeg stående å knise noe enormt av. Syns det var såååå søtt. Pr idag er det faktisk kvele grunnlag.
Iallefall, vi står å tar oss en røyk en sen natt. Under kjøkkenvifta siden været var skikkelig skjit. Det blir stille mellom oss, han ser noe dypt og indelig på meg. Øynene hans gransker ansiktet mitt, han smiler litt skjevt .. sjarmerende. Jeg kjenner jeg blir helt mo i knærne, å føler på meg hva som kommer : Jeg elsker deg,Marit. Du er det vakreste jeg noen sinne har sett. Lukten av deg, smilet ditt, latteren din. Måten du beveger kroppen din på , måten du får alle rundt deg til å le.. Jeg elsker deg Marit. Jeg elsker deg , jeg elsker deg..
Jeg bare vet at det er det som kommer. Jeg var så klar for å høre det. Å jeg visste akkurat hva jeg skulle si tilbake.. Stille skulle jeg se han i øynene, smile det fineste smil å si : Jeg elsker deg å............

Det som skjer er :

Han ser på meg, granser ansiktet som nevnt tidligere, smiler sjevt og sier : Du har skjegg!

Marit: Hæ? ... ( grå ansiktsfarge , enormt skuffet )

Han : Jess, flipp skjegg! Haha. ( ler seg skakk)

Marit tenker ; Jeg elsker ikke deg din forbanna frekke jævel.
Marit smiler skjevt, går tilfeldig på do, å leter forbrilsk etter en pinsett.


Skjegg???

-Apekvinnen-

torsdag 23. juli 2009

Michael Jackson.

Keep the music alive, but let the man be dead!



Thriller

søndag 19. juli 2009

Hvem var jeg som barn?

Jeg ble sittende å tenke her endag. Jeg er nemelig ikke slik som de andre menneskene her på jorda. Jeg tenkte tilbake på da jeg var lita.
Og her kommer med noen eksempler:

Jeg var besatt av dukker. Spesiellt barbiedukker. Fra jeg var bare noen år gammel var jeg opptatt av disse barbiedukkene. Jeg lekte med de konstant. Andre syns det var så kjekt å kle av og på disse dukkene, gre håret , osv.. Men mine dukker , mine dukker hadde sex hele tiden. Ialle slags stillinger. Spilte liten rolle om jeg hadde Ken ( mannlig barbie) med i leken eller ikke, for i mitt samfunn fantes ingen fordommer mot lesbiske og homofile. Jeg hadde faktisk lesbiske barbiedukker. Hetrofile , og lesbiske. Så mens anre jenter på min alder lekte med dukkene sine, mor far og unge, så laget mine dukker unger...................Rabbits!

En annen ting jeg gjorde var å Be til Gud.
Jeg gikk på Fredags skole som liten. Det er samme greia som Søndagsskole, bare på fredag .
Det var en uhyre kristen skole , hvor vi var 4 timer. Vi hadde det hyggelig sammen , å snakket endel om Gud og Jesus og slikt. Mine foreldre er ikke mere kristen enn gråsteinen i fjæra , men de gjorde det vel av sosiale grunner for meg da. Jeg innbiller meg at "læreren" het Palma.

Jeg var ikke spesielt godt likt på Fredagsskolen, av den gode grunn at jeg var ikke noe særlig nøye i det jeg gjorde. F.eks puslespill av Jesusbilder ble aldri noe spesiell suksess hos meg , jeg knøvlet enormt masse.. Liming og slik f.eks var jeg heller ei spesielt god på da jeg brukte or mye lim. Nei generelt jeg og Palma var ikken populær greie. Ærligtalt Palma, om du noen gang leser dette : Jeg var 4 år!!! Men noe av dette Jesuspreiket har slått inn , fordi jeg forsatte faktisk å Be til Gud. Å det kunne lyde som følger : ( på dialekt) Kjære Gud i Himmelen. Dettan e ho Marit som bor på Hergot. Du veit i det Orangehuset . Æ ønska mæ veldig en Super Nintendo, å æ lurt på om du kun vær så snill å gjør sånn at ho mamma å dæm kun kjøp mæ en sånn en. Vess du gjør det, Gud , så skal æ aldri mer bannes eller lyg, å æ skal ikke begyn å røyk når æ bli voksen.

På forhånd , tusen takk Gud.

( fabler noe Fadervår greier )

Amen!

SuperNintendo fikk jeg aldri, jeg regner med at Gud og Palma likte meg ca like dårlig.

En annen sak jeg drev med , var at jeg gledde meg til å bli voksen , for da skulle jeg begynne å røyke og drikke sprit. Jess, sprit. Jeg hadde en teori om at det var sinnsykt kult, dessuten syntes jeg det var veldig fint å se damer røyke. Jeg ble helt paralysert av damer , som var overpyntet .. Helst lange rosa negler, dynastiet-sveis, Anisanis- parfyme og lebestift... ( kan fort forveksles med en prostituert..... ) om de att på til røyka og drakk sprit var jeg solgt. Jeg kunne byttet min mamma ut glatt for å få en slik prostituert lookalike mamma... Takk guuuud for at jeg ikke kunne velge mamma...

Og en annen liten bi-opplysning: Jeg lekte ofte kontordame, dvs jeg lekte Alexis i Dynastiet. Hun var stunning fasinerende i mine øyne.. Alltid Alexis, The Evil one for de av dere som ikke klarer plassere denne dama.

Kort oppsumert: Hva slags unge før fylte 7 år, fantaserer om å ha en prostituert lookalike mamma, ber kyniske bønner , og har swingers barbiedukker?

torsdag 16. juli 2009

Girlpower!

Jeg er nødt til å informere verden om dette : Jeg knuuuuste min samboer i håndbak! Iiiiha!


Det gjør meg meget lite kvinnelig, eller han veldig lite mann ... ?
Uansett, JEG er sterkest!!

torsdag 18. juni 2009

Superwoman Vs Mamma


Det er hardt å være familie.

Blir en syk, blir den andre syk, så den tredje , osv...


Lillesjefen i huset her hentet med seg noe omgangssyke fra en venn. Det resulterte i en hard tung og dyster uke for vesla. 10-12 bleieskift om dagen og videre 10-12 klesskift om dagen . Oppkast, og magetrøbbel, noen tenner som poppet opp og et snev av forkjølelse. Som mamma stopper verden opp. Alt dreier seg om å vaske, mate , kose, trøste og smøre goooodt med sinksavle slik at man unngår en sår stump på toppen av det hele.

Etter 6 sykdomsdager kommer vesla seg på bena igjen, frisk og rask over natten. Mammaen setter seg ned , å skal akkurat til å kle av seg Superwoman kappen i det hun hører det romsterer noe fryktelig i magen til han i sofaen. Formen ser ikke videre bra ut, utrykket viser sykdom.

På med kappen igjen, her må det pleies på nytt igjen. Forskjellen på å pleie lillemor er at hun virkelig setter pris på å bli matet , smurt , stellet og dullet med. Det gjør også min kjære samboer, men han har en grense.



Superwoman : Uffe... syk i magen stakkar...

Kjæresten: ........jaaa.......... ( litt ekstra syk)

Superwoman: Treng du nå?

Kjæresten: ........jaaa... litt cola kanskje...?

Superwoman: Klart du skal få...


I det glasset er kommet på bordet, løper han sin tjueåttende tur den dagen på do.

Han blir værende en liten stund..så kommer han sjaber ut igjen.. Slenger seg sukkende ned på sofaen , å klager sin nød...


Superwoman: veit du , nu skal du gå å dusj dæ litt. Få vaska av dæ , å stellt dæ. Så skal æ gjøre klar en håndduk t dæ, å legge frem sinksalva t ho lillemor så du kan smør stumpen din sånn at den ikke bli så sår...


Kjæresten : ( blir helt rar i ansiktet , rykkninger å irritasjons nyver legger seg i panna.. ) EHHH! NEII!! Kain du la rævva mi forbli en sak i mella mæ å dein? Utn at du skal legg det der morsinstinktet ditt over mæ å??? Klare du det? Hæ ?


Superwoman: Ja men kjære lille dæ du vil ikke bli sår i rum.....


Kjæresten: Gi no for faen helvette i rævva mi, å kok høvve ditt istedet.

( Går demostrativt bort til badet , ser på meg med et ildskent blikk å sier) : No skal æ drit, å dusj mæ, å æ skal slettes ikke smør mæ i rævva med sinksalva!!!


Bang! ( døra smeller)






Vi snakker ikke mere om sykdom og sårestumper her i huset.

tirsdag 2. juni 2009

Frukt + Bikini


I dag tidlig satte jeg å så på God Morgen Norge, vi gjør gjerne det vi småbarnsmødre.

Et av temaene var Bikini/Badedraktmote. Sesongen er i gang. Dorthe Skappel av alle var gjest da hun har kommet med en badedrakt kolleksjon. Designet ut fra hennes kropp, da hun slet med å finne badetøy som passet henne. En kvinnelig reporter ble sendt ut i badetøybutikker for å snakke med fagfolket. Og den søte damen bak kassen konkluderte med : Jo det finnes badetøy som passer absolutt alle. Ok skal vi se, mine problemer er enkle . Finnes et badetøy til meg? 

Her er problemlisten min:

1 ) Epleformet kropp, dvs ganske stor fra halsen og til halebeinet. Veldig rund, meget likt et eple. Et rødt et. 

2) Siden jeg ikke er spesielt heldig med puppene, trenger jeg en bikinioverdel, som kan dra mine pariselofflignende hengepupper opp fra navelen, og opp hvor de skal være. Neida, disse skyldes ikke amming, jeg er bare skapt sånn. 

3) Skuldrene. Jeg trenger et plagg som får mine 4 meter ( tilsynefallende) skuldre til å være innen for normalen.

4) Strekkmerker. Ja litt her og der.

5) Hudfarge. Jeg trenger noe som på enmåte skjuler min liklignende farge, til å bli noe mere brun og gylden. Siden jeg plages med fregner her og der, itillegg til å være likbleik, trenger jeg noe som på enmåte klarer å få meg til å se brunere ut. Siden solarium ikke funker, å heller ei sommersola,  videre ikke suntan for da ser jeg ut som jeg har gullsot, å selvbruningskrem hjemme kan jeg dessverre ikke legge da jeg mangler noen kvinnelige gen. Hvilken farge skal jeg velge?

6) Siden jeg mangler hofter, trenger jeg et underdel som får meg til å se noe normal ut.

7) Må dekke lovehandels og ryggvalker. PUNKTUM

8) Mine korte ben ser ikke spesiellt vakker i string. Hva skal jeg bruke? Hipsters? Siden jeg er som nevnt epleformet kler jeg ikke det heller. Sånn er det bare, å det er heller ikke noe jeg sier for å synes synd på meg selv, men fordi jeg er realist. 

9) Side jeg er småbarnsmor , er det ikke alltid jeg har tid til å ta bikinilinjen. Jeg trenger en truse som gjemmer forsømte hår...

10) Rumpa mi er ganske fin. Men den kommer ikke helt frem oppi alt dette. Jeg trenger en truse som fremhever den. Siden den egentlig er litt liten , kunne jeg tenkt med noe som forstørret rumpa. Eller er det bare overkroppen som er stor?

Sånn, 10 enkle punkter. Kjære kassa dame på badetøybutikken; Hjelp!

- bildet er lånt hos forfatterbloggen.no, å som en hyllest til denne flotte dama kommer jeg til å gå i bikini, uansett fruktform på kroppen! -

På en regnværsdag hjelper dette :


                                           Lille Frøken Smile På Kommando! :-)

lørdag 30. mai 2009

Svalbard.


Aldri har jeg vært spesiellt opptatt av å se smashing ut 24/7, jeg er mere av typen som setter pris på comfor. Dvs joggebukse f.eks. Om håret er fett, eller bustete tar jeg ikke så hardt på vei. Om genseren min har en flekk på , eller et hull blir jeg ei sur. MEN igår ble jeg sur. Skikkelig dritt sur. Jeg hadde sovet generelt dårlig hele natta, min kjære sovekamerat snorket og breiet seg noe fryktelig. Det var varm, klamt og generelt veldig lite komfertabelt.

Da jeg våkner , å skulle sette på kaffen, var vi selvsagt fri for kaffe. Første røyken knakk og andre røyken smakte generelt ikke noe godt.

Jeg gjør meg klar for morgenstell, inn på badet , ser i speilet ... Å der , i panna  litt til venstre lyser sola! Den lyser opp hele badet faktisk. Ei diger kvise, på størrelse med Svalbard har plassert seg i panna mi. Den er vond, stor ( å det er ikke noe overdrivelse for den var skikkelig huge!) og absolutt ikke klembar. Jeg kjenner fortvilelsen, for første gang i mitt liv over ei kvise. Mens jeg drar håret bak ørene for å sjekke om noe kan gjøres med denne jævelskapen kjenner jeg en intens smerte bak øret.. Tror du f*** ikke det var en svær jævel der å??

Klikkeklar.

Ikke det at dette her var noe å skrive i bloggen sin om, men det er greit å informere påforhånd itilfelle aggresjonsutbrudd om jeg skulle treffe noen i løpet av dagen som har mangel på soialeantenner og føler seg NØDT til å kommentere Svalbardøya mi, for lyser opp panna mi.

(googlet meg selv på google , og jaggu kom det ikke opp et bilde av kvisa mi.. haha)

fredag 22. mai 2009

Faenihelvettealtså!

Når du er meg, er du nederst å rangstigen. Iallefall når det gjelder flaks. De kommer aldri til å ringe meg fra Hamar ( ang Lottopremien) f.eks. Jeg komnmer ikke til å bli oppdaget sånn midt utpå streeten som skjer med andre folk f.eks. ( altså tilfeldig : skuespiller, modell, reklame, evt en som bare vil gi meg en million eller to)

Jeg treffer aldri på kule kjendiser f.eks , eller omgåes med celebsen!

Hvis jeg venter på penger fra NAV, dvs kontantstøtte, barnetrygd, foreldrepenger, osv... så tar det alltid 6-7 uker lengre med min utbetaling enn hva det gjør med andres. Det "skjer" alltid noe med mine papirer. Jeg havner alltid i "feil" bunken, det blir alltid en "misforståelse" med min utbetaling. Hvis jeg må ringe noen offentlige kontorer, er det alltid ekstra vanskelig med min sak. Den krever alltid noen ekstra uker behandlings tid.

Hvis jeg skal handle f.eks!
Jeg havner ALLTID i looser kassa, hvor det er noen som skal betale 900 kr, med 50 øringer!! eller akkurat i det d bare er et menneske foran meg så streiker kort terminalen, eller så er det noen som skal klage og krangel. ALLTID havner jeg i den kassa.

Da jeg skulle føde f.eks.
Vi snakket om det vi 4 som gikk gravid sammen, " jeg hååååper ikke jeg går 16 dager over temin, å føder sist " - " jeg håååper ikke jeg må bli satt i gang ( drypp) "... Hvem gikk 16 dager over termin? Hvem fødte sist? Og hvem måtte bli satt i gang? Joda .. Meg!!

Når jeg for første gang i mitt liv reiste til Syden? Hvem satt på rommet sitt i 2 dager, fordi hun hadde fått en solallergi, dvs en gigantisk underleppe hvorav det så ut som den var kommet i forbindelse med en oralsexutførelse av et helt fotball lag, og deres motspillere.... Joda jeg ja! Solallergi. Hurra! Festlig.

Hvorfor er det slikt? Ble vi valgt ut i morsliv? Der er en som kan være nederst på rangstigen.. Der er en som kan plages litt mer enn alle de andre.

Faenihelvettealtså!

( Mest sur forid jeg fikk baksmell på skatten, ingen feriepenger tilgode pga foreldrepenger osv...God sommer)

Pappadalt!

Samtale mellom mor og datter ( 16 mnd) :



Mamma: E du verdens fineste?

Datter: ( nikker og gliser )

Mamman : Åsså e du ei flenka!

Datter: (Smiler, nikker og gliser)

Mamman: Å kor stor e du?

Datter : ( viser med smålubbene armer : Sååååååå stor etterfulgt av et enormt glis fra både mor og datter!)

Mamman: aaaåå, e du så stor du ja, snuppa t mamman sin!

Datter: (smiler noe så vanvittig sjarmerende)

Mamman: Åsså e du mamma si ? ( Etterfulgt med verdens bredeste smil)

Datter: stopper opp, tenker... ser intenst å svarer med en enorm arg stemme : NEI NEI neeeeei nei nei.. itte itte...!!! Etterfulgt av enormt strenge øyne!

Mamman: Ååå??

Datter : Bøyer seg frem med store vakre øyne, å susser mamman før hun bryter ut : Pappa!! Å løper avgårde.............

Kort sagt : Mamma du er god, men pappa er fortiden litt bedre ;-)

tirsdag 5. mai 2009

En annen type fot..


Det er da merkelig.


Jeg tror nemelig at amerikanske og franske damer samt noen babes her i norge er med født en annen type fot.

Fordi da jeg for noen uker siden skulle i bryllup gikk jeg i noen snertene sko , med noen alt for lange hæler på. Etter 12 timer , ( dvs kun 2 med sko og 10 timer uten sko..... jada i bryllup i strømpelesten) hadde jeg vannblemmer under 10 av mine 10 tær. Samt blodig gnagsår på lilletå , og største tåa. + gangspærre .

Tanken på å noen sinne skal gå i slike sko gir meg vannblemmer.


Men amerikanske , franske og noen babes her i norge klarer det uten å foretrekke en minè.


Hvilke føtter har de egentlig?

Hvem er mødrene?

Hva er oppskriften?



Eller skyldes det litt overdreven fedme fra min side?



torsdag 30. april 2009

Jeg er ikke som jeg skal være..

Det er en grunn til at jeg ikke har førerkort.

Alle tror det skyldes min latskap, men det er faktisk ikke sant. Sannheten er at jeg kjenner min kropp, og mine bevegelser.. Samt evnen til å falle ut i en slags action film fantasi. 

Da vi bodde på solsiden skulle jeg kjøre ( jada, jeg er faktisk skikkelig god å kjøre bil) bilen vår inn og opp i parkeringshuset. Det regnet ute, så dekkene var nok så våte. Dette gav en utrolig kul effekt  da man svingte inne i parkeringshuset.. Plutselig ble hele parkeringshuset mørkelagt, jeg satte meg godt til rette mens jeg kjente hjertet slo.. Bak meg var de. Alle ninjaene som var ute etter å ta min bil, min bil fra 1982. Jeg gasset og bremset , det gnall i dekkene . Våte dekk mot varm asfalt!  Sånn begynner jeg.. Har jeg musikk på blir jeg enda værre, å gasspedalen trøes i bånn... Jeg vil nok neppe ha førerkortet særlig lenge, da jeg kommer til å bli tatt for å ha kjørt for fort om jeg ikke allerede har kjørt meg i hjel...( bank i bordet)

Så står jeg hjemme ; carvin' up the chicken! Mens Chicagos Cell Block Tango dundrer i bakgrunnen . Lillemor sover, og samboeren min er ute.

Jeg begynner å drømme mens jeg hører følgende :

Now, I'm standing in the kitchen
carvin' up the chicken for dinner,
minding my own business,
and in storms my husband Wilbur,
in a jealous rage.
"You been screwin' the milkman,"
he says. He was crazy
and he kept screamin',
"you been screwin the milkman."
And then he ran into my knife.
He ran into my knife ten times.."

Å tar meg selv i å tenke : hvor kult hadde ikke det vært... : And then he ran into my knife teeeeeen times.... Mens jeg fekter med en sløv kniv fra Ikea, mens jeg danser videre...

mandag 27. april 2009

Tjukka!


Jeg er ganske tjukk. Å det er greit. Jeg har levd med denne kroppen i snart 27 år, å begynte bli tjukk da jeg ble 13 år. Når bmi `en lyser op overvekt siden, å legen diskre kommer med slanketips til meg er det på en måte en fakta opplysning.  Når bildene av meg viser en noe tjukk dame har vi også bevis. Så da er det dokumentert.

Problemet med å være tjukk, som meg ( neida , jeg er ikke verdens tykkeste) er ikke det å bære kroppen eller å finne klær.. Fortvilelsen kommer når jeg i en bi-setning i en samtale med venner sier : ( eksempel) Haha.. jada, men når man er så tjukk som meg... osv osv.. så sier samtlige : du er ikke tjukk! Nei du er ikke tjukk! Du har vært tjukkere! Nei du går ikke under tjukk kategorien.. som om de skal "bække" meg opp, å komme med trøstende ord. de tror virkelig jeg synes synd på meg selv. 

Kjære venner, kjære familie.

Jeg er tjukk. Det er greit. jeg er kul, jeg er vakker, jeg er fantastisk, jeg er unik, jeg er sexy og jeg er utrolig kul ( nevnte jeg det?) Men jeg er også tjukk. Det er greit. En god vennine av meg sa en gang : Tjukk er synonymt med stygg. Men jeg er et godt eksempel på at det ikke stemmer. dessverre tror samfunnet det , men jeg skal gjøre noe med den saken ;-)

neste gang jeg i en bi-setning sier jeg er tjukk, er det ikke for å høste trøstende ord. Det er ikke for å synes synd på meg selv.. se på det slik , en mann fra afrika sier i en bi-setning : Å jeg som er neger....  Ville du da sagt: Nei du er ikke neger! Du er bare litt brunere enn meg... Se på det på samme måte. En neger er en neger.. en spade er en spade , og ei tjukk er ei tjukk ei !

Dagens påminnelse.

Hilsen den kule tjukke!

søndag 26. april 2009

Micro..




Da jeg var liten var min pappa veldig opptatt av elektronikk. Dvs alt som var nytt å kult, alt som kunne skrytes litt av. Mamma var mindre opptatt av slikt.

Vi hadde selvsagt ( på slutten av 80-tallet) Soda Stream. For de av dere som ikke hadde så mye funky i hus kan jeg kjapt forklare at det var en brusmaskin. Dvs man laget brusen hjemme selv. Det var utad sinnsykt kult , å alle vennene mine var kjempe misunnelige... De ringte ofte på døra å spurte : Kan vi få brus??

Innen for husets fire vegger kan jeg videre fortelle at det var mange kullsyre eksplosjoner , og sinnsykt mye Cola-smakstilsettings søl. Men gjett at vi drakk brus... !


På 90-tallet fikk vi micro.


Da ble vi linet opp av elektronikk-sjefen ( pappa ) på 3 stoler på kjøkkenet. Vi satt på rad og rekke. Jeg, lillesøster og mamma. Pappa holdt et sabla foredrag om denne utrolige oppfinnelsen Micro. Å hadde selvsagt tatt med hjem oppskriftshefte : Micro-Mat.

Mamma brydde seg midt i ryggen , å sverget til komfyren, lillesøster var bare 3 år , å var mest opptatt av å få tyggisen ut av håret. Jeg var 8 år, små lubben og glad for at vi skulle få nye matopplevelser i huset. Jeg ble spesialist på Microbølgovn. Jeg er spesialist på Microbølgovn.


19 år etter.


Vi får Micro i heimen. Stig, min samboer på noen å tredve+ litt mer har aldri klepet i en micro, han kan virkelig ikke med den. Jeg foreslår at han setter seg på en stol på kjøkkenet , så skal jeg holde et foredrag. Men neeeeeida... ( menn tror de kan alt..)

En dag han var alene hjemme skal han leke selvstendig å lage seg formiddagsmat. Han henter seg et noe gamlet rundstykke, hiver det i microen for å "skjerpe" det litt. Han tar altså et tørt rundstykke i microen, å skal kjapt varme det i 3 minutter . (!)

Etter 2.5 minutter styrter han inn på kjøkkenet , etter en hissig påminnelse fra brannvarsleren om at rundstykket er ferdig. Kjøkkenet er mørkelagt av røyk.


Vi får videre til delen hvor jeg kommer hjem fra jobb .


Jeg kjenner en merkelig brann-lignende lukt i gangen, oppe i stua sitter min samboer på noen å tredve+ litt mer på stuen å tvinner tommeltotter...

Jeg aner uro, en spesialist skjønner alltid tegningen ....

Ingen micro på kjøkkenet...

Microen lå i snøhaugen på altan..

En sort liten muselort ligger vedsiden av microen å smågnistrer fremdeles.

Et blikk fra meg var nok til at vi ikke snakket mere om han å micro. Han vet sin plass i heimen, å det er ikke ved microen..


Her en ettermiddag spør han , etter å ha koset seg med popcorn ( poppet av meg i micro), " Tror du vi kan ta de 20 popcorn-kornene som ligger igjen i pakken å poppe de på nytt? I microen altså...


Mitt blikk sa mer enn tusen ord....


Vi snakket ikke mere om det.....
Bildet er nesten som tatt ut av kjøkkenet mitt , men er nok lånt fra google..
Å vi spesialister vet at det heter ikke Mikro... Men MICRO! Iallefall i følge sjefen... (pappa)

lørdag 14. mars 2009

Synnøve snuppa mi kan gå!
Å mammahjertet oser av stolthet. Verdens vakreste lille luring er kommet seg på bena å går som bare det. Det skal sies at hun går skjeivt , dvs sidelengs siden hun har gått rundt bordet siden 7 mnd alder. Å før hun kommer til " et holdepunkt" stopper hun opp , klapper seg på brystet , å går til "holdepunktet". Selvsagt utrolig stolt selv.

Jeg kan faktisk sitte i timesvis å betrakte den lille pia mi. Jeg blir aldri mettet av hennes blide vakre vesen. Nyforelsket fremdeles, tross 13 mnd siden hun så dagens lys. Det varer nok evig :-)

Hun lærer fort , det som er "inn" for tiden er å vise hvor puppene er.. Altså jeg spør, å hun svarer med å titte nedi genseren sin å si : Dæææææææær!! Alltid like sjokkert over hva hun har der.
Videre på populærlista er å sende slengkyss. 100 stk om dagen iallefall. De sendes til mamma, mannen på bussen og generelt alle hun vil glede.
Så videre ka hun nå utrykke når hun er bestemt. Ikke nok med at hun slår i bordet til Pappaen sin når hun føler seg urettferdig behandlet men hun kan nå vise oss "sint øyne- påfølge av sint munn"! ... Mamman og Pappan , samt alle i hele familien hyler ut av latter når hun begynner.

På 1 år har hun gått fra å være pitteliten baby, til å bli en bestemt ung dame ;)

Litt irritabel bare..

Top Ten Irritasjonsliste.

1) Paradise Hotel

2) Stig som stør brukte sokker OVERALT!

3) Rot.. Andres rot.

4) Ungkaren 20 vs 40

5) Folk som er "innful"

6) Folk som klager over mennesker som er selvopptatte, men selv ikke ser at de kun snakker om seg selv.

7) De som nekter å høre på sunnfornuft.

8) Siw Jensen.

9) Jehovas vitner , som kommer å ringer på døra mi

10 ) Fjortiser.

onsdag 11. mars 2009

Paradise Hotel...lizzom

Jeg sitter i min fredfulle verden å zapper på tv. Så stopper jeg innom Tv3. Det mye omtalte Paradise Hotel klatrer seg over tv-skjermen.

Kort fortalt : 8 solbrune jenter og 8 solbrune gutter skal altså meske seg i dette "spillet" , hva konseptet egentlig er kan jeg dessverre ikke fortelle da dette er så langt nede på IQ stigen du kommer. Jeg ser faktisk ikke så langt ned.

Jeg er nødt til å få være dømmende , jeg er nødt til å få ut frustrasjon :
Herregud for en gjeng idioter. Bimboer av begge kjønn. Det største fremmedordet som kommer utav kjeften på denne gjengen er : Lizzom!

Utdrag av samtale :
Solbrun dum gutt 1: Nei drømmen i livet mitt er lizzom å bli personlig trener. Lizzom, jeg kan jo melde meg inn på Sats lizzom men jeg føler jeg har mere kontroll på livet mitt lizzom om jeg er personlig trener. Da tenker jeg lizzom på dette med kosthold og sånn lizzom.

Solbrun dum gutt 2: Jeg føler nøyaktig det samme, lizzom.

Solbrun dum gutt 1: Klarer du mange push up`s? Det som er viktig lizzom ( demostrerer på bassengkanten i den pittelille speedoen sin) er å få rumpa litt sånn under om du skjønner, lizzom . Så pusher du..

Modellgutten: Jiiiiiiiises jeg er så trøtt lizzom.. jeg tror lizzom sola slår meg ut...

Solbrun dum gutt 1 : Jeg veit, det er lizzom helt sykt.....


Solbrun dum gutt 2: Skal vi slikke mere sol`a gutter?



Så klapper dem seg på magen og brystet før de tusler ned på solsengene sine.







- Ugly Betty.... lizzom-

tirsdag 3. mars 2009

Frokost Quiz


Kjære "Høna" på Frokost Quiz.



Jeg har nå ett helt år sett på deg.

Hver eneste dag , sitter jeg med kaffekoppen å ser på.



Nå har det seg slik at jeg aldri (nesten) legger meg ut på noen diskusjon uten å ha prøvd noe.

Men jeg har forsøkt , å ja jeg har ringt inn på Frokost Quiz.

Jeg noterte meg ned alle svarene, å ringte flere ganger.

Jeg er et konkuransse menneske, å jeg er å blir en vinner.

At jeg har vært Norges snareste på å trykke inn svarene etter pipe tonen skal være bra brennsikkert, MEN alikevell er det ei dame på 60 + fra Hønefoss som kommer igjennom til dere. Jeg nekter å tro at hun var kjappere enn meg. Jeg nekter.



Du sier hver forbanna dag med hønsestemmen din : Idaaaag er det innnnnnnnngen som ringer inn. Det er en kjempe enkel oppgave , å alikevell ringer ingen inn.

Jeg har fiiiiiiiiire stjerner på brettet. Blaaaaaaaa blaaaaaa bla.



Jeg blir så forbanna, bløff hele dritten.

Jeg har ringt så mange ganger for å få konklusjonen min klar : Forbanna hønseprogram, hvor 50-60-70 åringer vinner. Det er teknisk umulig at jeg er seinere enn dem å svare.





Som pappa ville sagt : Jossfallera!







Hilsen ei som aldri mere skal ringe inn til dere , omså dere trødde svarene nedover ørene på meg. Kos dere med 60+ deltakelsen.



( Jeg googla frokost quiz, å fikk Høna sjøl opp.. Ja, bildet er hentet fra nettet en plass)

mandag 2. mars 2009


Stig fikk en oppgave i kveld: Sortere sokker.


Problemet her er ikke at vaskemaskinen spiser sokkene, nei det er nemelig slik at stig kler de av seg litt her og der. Å da blir de liksom litt strødd.


Idag måtte han rydde opp, å det var et skikkelig hodebry for Gutten.


Han satte med tunga delvis ute av munnen å sorterte.


Stig : Sjå herran sokkan så rar dem e.

Marit: Mhm..........(ser 24)

Stig: Sjå dem her da.. hahaha! ( ler så hele fyren rister)

Stig: Enn dem her da, sjå mønsteret! Dem va stygg.

Stig: Gud vi har mye sokka.

Stig: Æ skal bli flinkar Marit, æ love å kle dem av mæ på badet heretter.

Marit: Takk, det hadde vært fint.
Marit tenker : Jeg holder ikke pusten mens jeg venter.....




lørdag 28. februar 2009

Trøtt, trøttere trøttest!

Trøtt.

Det er altså helt utrolig hvor trøtt man kan bli.
Hvor grusomt det er når man ikke kan legge seg .
Når man er nøøøøøøødt til å være oppe.

Alldeles grusomt.

Værsting lista :

1) Tannverk
2) Gallesteinsanfall
3) Å være trøtt.

lørdag 21. februar 2009

Stå på Bengt!!

Da jeg stod opp i morges, satte jeg på kaffen å bladde i avisen.
Men forsiden slo meg midt i trynet!

" Ny kamp mot kreft"

Bengt Eidem, har fått tilbakefall.

Jeg er rystet og blir med ett veldig lei meg.
Jeg kjenner ikke mannen, aldri møtt han .
Men jeg har fulgt han, igjennom media.

Verdens mest sympatiske mann. Ekte. Nøttebrune øyne. Ståpåvilje.
Og mot. Han gir aldri opp!

Jeg skal følge han , heie på han og gi han mange gode tanker.


Stå på Bengt!

fredag 13. februar 2009

Kun viktige samtaler..


Da vi var små, jobbet mamma på sykehuset.
Vi skulle kun ringe på jobben HVIS det var krise hjemme.
Alt annet kunne vi ta opp med pappa. Nr lå på telefonbordet.

Pappa sover middag .


Marit ringer.


Sentralborddamen: Narvik Sykehus.
Marit : Hei e ho mamma der?
Sentralborddamen: Hvem er Mammaen din da?
Marit: Ho Reidun.
Sentalborddamen: Er hun pasient eller jobber hun her?
Marit: Ho e på jobben. Æ heite Marit, å det e veldig viktig.
Sentralborddamen: Ok. Skal vi se... Skal prøve å sette deg over.

Vente lyd...

Sykepleier i andre enden: Kirurgen
Marit: Hei e ho mamma der?
Sykepleier: Hvem er mammaen din?
Marit ( oppgitt) Ho Reidun .
Sykepleier: Ååå ho Reidun jobbe på medisinsk. Skal sette deg over, vent litt.

Vente lyd....

Sekretær: Medisin.
Marit: E ho mamma der??
Sekretær: Hvem er mammaen din da?
Marit ( litt mere oppgitt enn sist) : Det e jo ho Reeeeeidun Krossvoll Petts`n. ( kunne ikke si pettersen)
Sekretær: Å hvem er du da?
Marit: Ho Marit vel. Der E viktig.
Sekretær: Et øyeblikk.

Mamma : Hallo? Marit, har det skjedd nå?
Marit: Hei Mamma, kan æ å ho Anita få ta en is?
Mamma: Kun viktige samtala Marit, æ bli redd vet du.
Marit: Jamen han pappa søv, å is e viktig. Kan i få? Bærre 1?
Mamma: Nei, det e uke dag. Is til helga. Vekk han Pappa nu . Hade!
Marit: åååå.... jaja,hade.


( bilde er lånt fra google:)

Scrapper søkes...


Jeg tar endel bilder.


Av Synnøve selvsagt. Kun henne egentlig!


Uansett , i juni bestemte jeg meg for å ta ut de aller fineste , og viktigste bildene av Synnøve- fremkalle og sette pent i album.

Så jeg begynte , en jobb som tok timer, siden jeg hadde over (OVER) 2000 bilder av henne fra hennes første dag her i livet og til Juni.

Dette hopet seg opp, etter juni måtte jeg fremkalle de aller viktigste fra Juni til Deseber.


Alt skal jo i album.. Kun de viktigste.

En jobb jeg " ikke har hatt tid til enda".......


Jeg har ikke tid, å gremmes, da jeg skal sette inn kun de aller viktigste 978 bildene....


978 bilder som jeg absolutt måtte ha med i albumen.

Hvilken album har sider nok til 978 bilder?





Jeg håper jeg er like flink til å fotografere en evt nr 2 .. altså barn..



Scrapper søkes:


For innsetting av bilder i album.

Laget med hjerte og sjel.


tirsdag 10. februar 2009

Meg, adoptivbarnet!


Da jeg var 13 år var jeg sikker på at jeg var adoptert. For det første så nektet jeg å tro at mine biologiske foreldre var så urimelige som "de der jeg bodde med". For det andre fantest det jo absolutt ingen likheter med meg og disse såkalte foreldrene mine. ( les: Pappa og meg ser ut som tvillinger )


Dette var mine bevis den dagen jeg skulle troppe opp på adopsjonsbyråets kontor å kreve å få møte mine virkelige foreldre:


Det klikket for pappa da vi fikk telefonregningen . Den var på den nette sum av 6000 kr . Telenor var fornøyd med Pappa som kunde, å sendte en pizzakniv som Takk for at du er en slik god kunde. Jeg minnes den dagen meget godt , aldri har jeg sett et menneske så lik en Lemmen. Jeg fikk skylden selvsagt! Jeg hadde en kjæreste som bodde i Bergen . Jeg ringte han på mobilen selvsagt , 2-3 ganger om dagen , vi snakket i timesvis. Dessuten hadde jeg og vennina mi oppdaget telefonannonser i se og Hør , å ringte Sexlinjer så det rakk. Gjett om vi hadde det morsomt, kniste som bare det. Det pinlige var at vi hadde en spesifisert telefonregning så alle nr vi hadde ringt kom opp. Pinlig!

"adoptivforeldrene" mine klikket... Jeg fikk husarrest, osv.



Jeg måtte ta 22 bussen hjem etter vi hadde vært på klubben. Bare det sier seg selv: Jeg er adoptert!!


Jeg måtte bruke stillongs. Herregud Mamma, er da bare 11 minusgrader ute!


Ferieturer med Mamma, Pappa og Lillesøster , med vogna på slep... Aaaaahhh!!


Å røyken, jeg ble tatt i røyking. Jiiiiises , alle røyker da mamma. Hva er problemet.. Slutter når jeg vil jeg... atter engang , innstramming hjemme med husarrest, videre fulgt av streng innetid, osv.


Jeg syntes så synd på meg selv.


Nå 14 år senere , en datter rikere, innser jeg at jeg ikke er adoptert.

De er mine biologiske foreldre.


Jeg er stolte av dem , å mener jeg har fått oppskriften på en god oppdragelse. De har fulgt meg opp, passe på, gitt meg verdier, konsekvenser, oppgaver i heimen, osv.

Jeg la meg alltid i en oppredd seng , med en tanke om at de passet på meg. Uansett hva det var kunne jeg komme til dem. ( det var litt vanskelig for pappa å håndtere en meget bestemt tenåring... men han klarte seg bra )


Jeg håper jeg kan gi Synnøve samme trygghet og kjærlighet , oppdragelse og lærdom.

Klarer jeg det , har jeg lykkdes.





mandag 9. februar 2009

Morgenkåpe, en stygg en..

Jeg så på en tv serie her endag , å kunne ikke få øynene vekk fra denne damen som stod opp om morgenen, gikk rett på badet og stelte seg. Vasket seg godt , smurte seg med all slags kremer , sminket seg , satte håret pent opp og kledde på seg. Ikke god buksen nei, men dagens antrekk. Det var ikke lagt noe fokus på akkurat dette men det fikk meg til å tenke.

Min morgen er : Opp med Synnøve, Synnøve blir vasket og kledd. Får frokost og kos. Jeg kaster på meg nærmeste morgenkåpe, en stygg en, å det er det... jo forresten håret blir satt opp i et slitt hårstrikk eller en klipe.. Så tasser jeg ut , finner tøfflene mine ( jada, tøfflene) henter meg kaffe og en røyk å daffer . Dette driver jeg med lenge.
Etter 2-3 timer finner jeg frem godbuksen, en genser og sokker.. Så daffer jeg videre med P4 i bakgrunnen , Synnøve på armen og gjør alt av husarbeid som ramler over oss.
Etter 4-5 timer får jeg på meg dagsantrekket. Litt sminke og en omgang med hårbørsten.

Jeg jobber ikke på dagtid, kun kveld og natt. Så jeg har ALDRI det travelt om morgenen . Takk gud for det. Tanket på å måtte kutte ned på daffingen gjør meg uvel.

God Morgen Norge, jeg ser på dere i morgenkåpen min og tøfflene.

søndag 8. februar 2009

Vi forsetter..


Siden jeg alltid er slik at jeg gir full pinne når jeg først liker noe, kan jeg liksågreit starte med 2 innlegg på veldig kort tid. Dvs 5 min i mellom.

Jeg skal jo legge ut bilder å være kreativ.


Så tenker jeg : Hva skal jeg skrive om da?

Hva opptar meg om dagen?


Hvis jeg bare skulle skrive om min hverdag ( som stortsett bare innebærer Synnøve) ville det blitt noe ala dette:


Synnøves bleie satt godt i dag , å det visste seg å være lønnsomt siden det kom noe enormt med bæsj. Jeg ville utdypet dette videre med farger og konsistens, så videre fortelle at jeg lenge betraktet denne bleien og var glad jeg fikk i henne så mye veske dagen før. Veske er viktig for en god avføring sier de på helsestasjonen. Synnøve er flink. Selvsagt, hun er datteren til "morsi".

Når vi bytter denne bæsjebleien, sier hun æsj. Æsj æsj æsj. Ny tørr bleie = smil. Fuglekvitter!


Nei, kanskje vi heller skal droppe så mye hverdagsprat . Blir mye bæsj og tiss greie da.

Heller snakke om samfunnet? Krig, fred og poooooolitikk å sånn?


Vi får se hvor lenge dette varer med meg og blogg. One hitwonder .. Eller nærmere Two - hitwonder.


Jeg skal iallefall legge ut et bilde av den fine fine jenta mi.
Å ja, det la seg øverst ja. Bildet.
Skal etterhvert lære meg litt om dette med å laste opp bilder, samt hvordan få de der man vil.. på denne siden.

Bobblen

Ja, dette blir en boble. Vi får se hvor lenge dette varer.
Jeg gjorde ivrige forsøk da jeg var yngre på å skrive dagbok *inspirert av Frida med hjertet i hånden* , men det varte ikke lenge..
Jeg har også forsøkt meg tidligere på blogg men jeg glemte passordet.... Altså så langt inne lå det.

Men jeg forsøker igjen!