søndag 26. april 2009

Micro..




Da jeg var liten var min pappa veldig opptatt av elektronikk. Dvs alt som var nytt å kult, alt som kunne skrytes litt av. Mamma var mindre opptatt av slikt.

Vi hadde selvsagt ( på slutten av 80-tallet) Soda Stream. For de av dere som ikke hadde så mye funky i hus kan jeg kjapt forklare at det var en brusmaskin. Dvs man laget brusen hjemme selv. Det var utad sinnsykt kult , å alle vennene mine var kjempe misunnelige... De ringte ofte på døra å spurte : Kan vi få brus??

Innen for husets fire vegger kan jeg videre fortelle at det var mange kullsyre eksplosjoner , og sinnsykt mye Cola-smakstilsettings søl. Men gjett at vi drakk brus... !


På 90-tallet fikk vi micro.


Da ble vi linet opp av elektronikk-sjefen ( pappa ) på 3 stoler på kjøkkenet. Vi satt på rad og rekke. Jeg, lillesøster og mamma. Pappa holdt et sabla foredrag om denne utrolige oppfinnelsen Micro. Å hadde selvsagt tatt med hjem oppskriftshefte : Micro-Mat.

Mamma brydde seg midt i ryggen , å sverget til komfyren, lillesøster var bare 3 år , å var mest opptatt av å få tyggisen ut av håret. Jeg var 8 år, små lubben og glad for at vi skulle få nye matopplevelser i huset. Jeg ble spesialist på Microbølgovn. Jeg er spesialist på Microbølgovn.


19 år etter.


Vi får Micro i heimen. Stig, min samboer på noen å tredve+ litt mer har aldri klepet i en micro, han kan virkelig ikke med den. Jeg foreslår at han setter seg på en stol på kjøkkenet , så skal jeg holde et foredrag. Men neeeeeida... ( menn tror de kan alt..)

En dag han var alene hjemme skal han leke selvstendig å lage seg formiddagsmat. Han henter seg et noe gamlet rundstykke, hiver det i microen for å "skjerpe" det litt. Han tar altså et tørt rundstykke i microen, å skal kjapt varme det i 3 minutter . (!)

Etter 2.5 minutter styrter han inn på kjøkkenet , etter en hissig påminnelse fra brannvarsleren om at rundstykket er ferdig. Kjøkkenet er mørkelagt av røyk.


Vi får videre til delen hvor jeg kommer hjem fra jobb .


Jeg kjenner en merkelig brann-lignende lukt i gangen, oppe i stua sitter min samboer på noen å tredve+ litt mer på stuen å tvinner tommeltotter...

Jeg aner uro, en spesialist skjønner alltid tegningen ....

Ingen micro på kjøkkenet...

Microen lå i snøhaugen på altan..

En sort liten muselort ligger vedsiden av microen å smågnistrer fremdeles.

Et blikk fra meg var nok til at vi ikke snakket mere om han å micro. Han vet sin plass i heimen, å det er ikke ved microen..


Her en ettermiddag spør han , etter å ha koset seg med popcorn ( poppet av meg i micro), " Tror du vi kan ta de 20 popcorn-kornene som ligger igjen i pakken å poppe de på nytt? I microen altså...


Mitt blikk sa mer enn tusen ord....


Vi snakket ikke mere om det.....
Bildet er nesten som tatt ut av kjøkkenet mitt , men er nok lånt fra google..
Å vi spesialister vet at det heter ikke Mikro... Men MICRO! Iallefall i følge sjefen... (pappa)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar