Jeg husker da jeg traff kjæresten min. Jeg var alldeles sjangseløs.
Han var ikke spesielt romantisk egentlig, heller mer klumsete kjekkas. Jeg kunne fortalt en ekstremt pinlig historie om han engang vi var i Molde. Men jeg skal spare den en stund til.
Jeg skal heller fortelle om da han glimtet til i ett av våre mest romantiske øyeblikk.
Jeg var på besøk hos han. Vi hadde akkurat blitt kjærester, å jeg var på tryne , langt over normalen ( Bare spør Robin ) forelsket. Alt han gjorde var liksom det mest sjarmerende i verden. Små detaljer som å ikke ta ned dolokket etter seg på do ble jeg stående å knise noe enormt av. Syns det var såååå søtt. Pr idag er det faktisk kvele grunnlag.
Iallefall, vi står å tar oss en røyk en sen natt. Under kjøkkenvifta siden været var skikkelig skjit. Det blir stille mellom oss, han ser noe dypt og indelig på meg. Øynene hans gransker ansiktet mitt, han smiler litt skjevt .. sjarmerende. Jeg kjenner jeg blir helt mo i knærne, å føler på meg hva som kommer : Jeg elsker deg,Marit. Du er det vakreste jeg noen sinne har sett. Lukten av deg, smilet ditt, latteren din. Måten du beveger kroppen din på , måten du får alle rundt deg til å le.. Jeg elsker deg Marit. Jeg elsker deg , jeg elsker deg..
Jeg bare vet at det er det som kommer. Jeg var så klar for å høre det. Å jeg visste akkurat hva jeg skulle si tilbake.. Stille skulle jeg se han i øynene, smile det fineste smil å si : Jeg elsker deg å............
Det som skjer er :
Han ser på meg, granser ansiktet som nevnt tidligere, smiler sjevt og sier : Du har skjegg!
Marit: Hæ? ... ( grå ansiktsfarge , enormt skuffet )
Han : Jess, flipp skjegg! Haha. ( ler seg skakk)
Marit tenker ; Jeg elsker ikke deg din forbanna frekke jævel.
Marit smiler skjevt, går tilfeldig på do, å leter forbrilsk etter en pinsett.
Skjegg???
-Apekvinnen-
mandag 10. august 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar