
Man blir urettferdig behandlet hele livet. Sånn er det bare. I familie, i samfunnet , det offentlige, på jobben, osv. Å det er greit. Man vet at sånn er livet, det er endel av utfordringene man møter på veien. Men når man blir urettferdig behandlet av sitt eget kjøtt og blod da har det gått for langt!
Jeg snakker om morgenstund har gull i munn dritt sitatet. Det stemmer ikke. Her i huset har vi annen hver morgen på helg. Dvs jeg tar lørdag f.eks og pappaen tar søndag. Super grei ordning som vi begge liker. Vel jeg liker den ikke lengre. Mitt eksempel er UTEN unntak:
Hver eneste morgen lillesjefen og pappaen skal stå opp sammen er de oppe en plass mellom 0730 og 0830. De koser seg. Hun er blid siden hun har fått sine 12 timer med skjønnhetssøvn. Lykkelig over å treffe en blid pappa som igjen er lykkelig for sine 9 timer med søvn, kaffe, røyk og avis. Hun koser seg med frokosten sin, barne-tv, leker , sola og livet generelt.
Min morgen: Starter en plass mellom 0430 og 0530. Skjiiit sur unge, ustabil mamma, frokosten ligger strødd som et resultat av en unge som skulle hatt 3 timer ekstra på øye. BarneTv er enda ikke begynt , sola har akkurat gått ned, sutten er fast gjest fordi vi må ha den igjen fordi vi er så potte sur, trøtt , lei og irritabel igjen som et resultat av for lite søvn. Dagen begynner som et mareritt.
Why? Hva har jeg gjort deg, mini boss? Etter 9 mnd i magen min, hvor jeg har ruget og båret på deg. Jeg lot deg gjøre puppene mine enda slappere, jeg har gitt avkall på mitt sexliv, jeg har lagt på meg 15 kg i trivselsvekt for deg. Hele lønna mi går på deg , hele dagen tenker jeg på deg, jeg elsker og forguder deg, alt jeg gjør gjør jeg med kjærlighet , lykke og selvfølgelighet. Kjære deg, om du skal gi meg noe tilbake : Bytt dag, stå tidlig opp på pappas morgen. Anse det som en takk for lånet av puppen mamma, i gjengjeld skal du få sove ! Siden du satt oppe med meg på natten , ammet , tørket gulp, byttet bleie , koset , susset og strøk på meg mens pappa snorket, feis og sov... mumlet noe om jobb i morra, så skal du kjæææære mamma selvsagt få sove! Du fortjener det!
Men NEEEEIDA!
Urettferdigbehandlet av 1.5 åring.
( bildet er lånt av Anne Geddes, som viser hvordan snille rettferdige barn oppfører seg )

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar